Vampyrfranchisens mest evneveike kapittel har i disse dager premiere på nok en sutrete emofilm om hvor kjipt livet er. Som motvekt har vi samlet et knippe med de beste vampyrkarakterene.
En gang i tiden var vampyrer fryktinngytende beist, forbeholdt grøssere og skrekkfilmer. Med tiden har de blitt til puslete highschool-unger som sutter ømfintlig på hverandres nakker, mens de gråtkvalt siterer My Chemical Romance...
For å minne dere på at det faktisk fins mange gode verk om vampyrer, har vi listet noen av arketypene som gjorde at vampyrfilmer var for oss med is i blodet og drinken.
Dignitaren
Kjennetegn: Ærverdig, velstelt, velstående, og eldgammel.
Her snakker vi selvsagt om grev Dracula (fra Bram Stokers roman) som ble best portrettert av Bela Lugosi i filmen fra 1931, og senere av Gary Oldman i versjonen fra 1992. Greit nok, den originale filmen kan nesten regnes som et drama etter dagens standarder, men både Oldman og Lugosi klarte å få karakteren til å fremstå både som den perfekte gentleman, og et fryktinngytende monster som lusket i skyggene. Se også Viktor (Bill Nighy) fra 'Underworld'.
Uhyret
Kjennetegn: Deformert, vansiret, einstøing.
Her er det mye å velge mellom, men det hele begynte med 'Nosferatu' i 1922 (som ble tolket på nytt i 1979 av Klaus Kinski). Selv i dag ser Max Schrecks karakter ut som noe man absolutt ikke vil ha stående utenfor soveromsvinduet midt på svarteste natten. Scenen hvor han reiser seg fra kisten gir oss frysninger helt ned mellom tærne.
Dyret
Kjennetegn: Animalsk, og kun drevet av sult.
'The Last Man on Earth' med Vincent Price var en av de første filmene som viste vampyrer på andre måter enn den vanlige gentleman-karakteren. De snakker sjeldent, og har få menneskelige kvaliteter igjen. Det eneste som driver dem, er sult og rent overlevelsesinstinkt, ikke ulikt zombier. Se også '30 Days of Night' og 'I Am Legend'.
Rævsparkeren
Kjennetegn: God fysikk, hevnlysten og bevæpnet til tennene (get it?)
Denne karakteren er relativt ny. Halvvampyren Blade, og den lærkledde og fleksible Selene kjemper heller med stål og kampsport framfor hoggtenner, noe som tilførte en helt ny dimensjon til franchisen: ACTION! Greit, de andre filmene i rekken floppet fullstendig og ble til kjærlighetshistorier og komedier, men de startet en ganske underholdende trend i hvert fall.
Det kommer forresten en ny Underworld-film i januar, som visstnok skal være mer tilbake til røttene (skyting og grisebank, med andre ord. Hurra!)
Noen flere eksempler på vampyrer som rocker? Bit fra deg i kommentarfeltet!