Vi har hørt på ønskene fra dere lesere, og tar denne gangen for oss den seneste "supergruppa" som har dukket opp. Them Crooked Vultures. Er det no´ bra?
Foto: David Benjamin
Innimellom dukker det opp band på musikkplaneten som raskt får tilnavnet ”supergruppe”. Og hva er det som er det typiske kjennetegnet på en supergruppe? Jo det består gjerne av et prosjekt som ikke er ment å være en permanent løsning, og band medlemmene må være individuelt store navn fra enten andre band eller som soloartister. Denne ukens Øresus skal omhandle et av de ferskeste ”supergruppene” for tiden, og ikke si at vi på pondus.no ikke lytter til horden av lesere og deres ønsker, når vi nå presenterer Them Crooked Vultures.
Hvem er så denne gjengen tenker kanskje de uinnvidde? Jo, dette er en trio som består av ingen ringere enn Dave Grohl (Nirvana, Foo Fighters) Josh Homme (Kyuss, Queens of the Stone Age) og John Paul Jones (Led Zeppelin).
Da jeg fikk se denne oppsetningen, var min første tanke ”Hey, har man klart å lure ut gode gamle John Paul Jones fra hulen sin?” Jeg har aldri lagt spesielt skjul på at jeg er en lidenskaplig Zeppelin-fan, så bare det å få høre det multi-instrumentale musikkgeniet John Paul Jones på nytt materiale var nok til å pirre min nysgjerrighet.
Og hvordan blir så lydbildet når man også i tillegg får dette godt blandet med grunge og stoner-rock? Vel, denne gjennomgangen kan kanskje gi svar.
Førsteinntrykk:
Coveret er enkelt i rødt med en figur som er halvt menneske og halvt gribb. Riktig fornøyelig med hensyn til det selvtitulerte albumet.
Sporene:
1. No One Loves Me & Neither Do I
2. Mind Eraser, No Chaser
3. New Fang
4. Dead End Friends
5. Elephants
6. Scumbag Blues
7. Bandoliers
8. Reptiles
9. Interlude With Ludes
10. Warsaw Or The First Breath You Take After You Give Up
11. Caligulove
12. Gunman
13. Spinning In Daffodils
Vi prøver en ny funksjonalitet på pondus.no. Du kan lytte på låtene 100% lovlig, ved å klikke på spilleren. Snadder, hva?
Allerede fra første beat hører man at dette er noe annerledes. Som de selv sier på sin hjemmeside. Dette høres ut som om det er han fyren fra Queens of the Stone Ags som synger og spiller gitar sammen med bassisten fra Led Zeppelin og trommisen til Nirvana. Med andre ord når man tar det beste fra disse tre i en mix så blir det faktisk riktig fornøyelig.
Riktig nok må jeg få si at ikke alle sporene er like fengende, men i det store og hele så har jeg kost meg mens jeg har hørt igjennom skiva noen ganger nå. Spor som har festet seg som noe som kan bli klassikere fra denne skiva er åpningssporet ” No One Loves Me & Neither Do I” fordi det pirrer nysgjerrigheten tilstrekkelig til at man gleder seg til de kommende sporene. ” New Fang” fordi det har et sinnsykt fengende beat og den gode gamle bluesaktige bassgangen fra Led Zeppelins glansdager er tydelig fremtredende.
Det siste sporet jeg har lyst til å fremheve er låta som i tillegg til å ha albumets desidert mest håpløst lange tittel også er det lengste i tid. ” Warsaw Or The First Breath You Take After You Give Up” Her henter alle tre frem det beste de kan tilby, altså trommer fra Nirvana, gitar og vokal som ville steinaldermusikere, og det sugende høytflygende zeppelinbassen.
Når gribbene har fått sitt.
Det er alltid spennende når godt etablerte musikere koser seg med sideprosjekter. Ofte blir musikken mer leken og lystbetont. Slik har det også gått for Them Crooked Vultures.
Og jeg må få lov til å si noe til alle dere Foo Fighters fans der ute: Dave Grohl er desidert best når han hamrer løs på trommesettet sitt og ikke leker gitarhelt. Dette kommer helt tydelig frem på denne skiva. Her får vi servert lekne, flotte trommer sammen med den distinkte bassen til John Paul Jones. Dette gir i alle fall meg umiddelbare Zeppelinvibber.
Likevel blir det ikke Zeppelin ripoff av den grunn, og det er takket være Josh Homme. Han har helt klart dratt musikken langt i retning av Queens of the Stone Age med sitt velkjente gitarspill og umiskjennelige vokal.
Alt i alt, dette er et riktig smaskens album, og vi får bare håpe at det ikke bare blir et engangsblaff, men at vi kan følge dette sideprosjektet med et par oppfølgingsalbum også.
Lyst til å lese mer? Sjekk hjemmesiden til Them Crooked Vultures.