Melodi Grand Prix er endelig over, og vi har, som vanlig tatt en titt på katastrofeområdet. Bli med når vår staute redaktør undertrykker brekningsrefleksen og ønsket om å rømme til skogs, og gir dere sin vurdering av årets fesjå.
Foto: Giel Domen (EBU)
Det har blitt en tradisjon her på pondus.no at redaksjonens medlem med flest arr på sjelen rigger seg til foran TV-n med Jägermeister, dette utstyret og spypose. De tidligere årenes artikler har vært en oppvisning i tvilsomme vitser og innskutte bisetninger, samt nok reell kunnskap om MGP til å få Media-Norges såkalte Grand Prix-ekspert Inge Solnes til å bli enda blekere om nebbet.
Sjekk dem ut her (om ikke annet for å konstatere at jeg var morsommere før):
Eurovisjon 2007
Eurovisjon 2008
Eurovisjon 2009
Etter at Alexander Rybak overtok Europa med sin eventyrlige vinnerlåt (og apoteket på Nesøya med resept på Zoloft), var det Norge som skulle overta stafettpinnen fra Russland. Det skulle mye til for å toppe showet til et land der Putin er kringkastingsjef, men akkurat som med OL i 1994 (noe vi fortsatt lever på, på samme måte som Bon Jovi fortsatt mottar Tonopenger for Living on a Prayer), valgte vi å dimensjonere ting litt ned og heller konsentrere på kvalitet. Bare så synd at ikke de andre deltakerlandene hadde fått dette notatet.
Showet startet med at Rybak gjorde en ny versjon av Fairytale. Dere vet i film, hvordan man har noe som heter foreshadowing? At dersom man ser en pistol i begynnelsen av en film, vil den garantert bli brukt i løpet av filmen. Dette gjelder i særdeleshet Rambo-filmene.
Denne versjonen av Fairytale var en indikasjon på hva vi hadde i vente. Snørrseige og bombastiske ballader med kjoler som kunne doblet som likkleder og alt for mye felespill.
En annen trend vi kunne konstatere var at Nrk tydeligvis ikke har betalt lisensen på Auto-Tune, for mens fjorårets finale i Russland hørtes ut som en T-Pain-konsert, var mange av årets bidrag bevis for at det viktigste ikke er en god sangstemme, men spisse albuer. Det var flere sure øyeblikk her enn i konsultasjonsrommet på Olafia-klinikken.
Og der er vel standarden satt. Vi går løs på bidragene.
01 Azerbaijan Safura "Drip Drop"
Ballet startet med en ballade, som - for å ta Olafiabildet overfor videre, het Drip Drop. Artig med blinkende kjole. Ikke så artig med en danser som så ut som de hadde montert strømførende ledninger til bjellene hans.
02 Spania Daniel Diges "Algo pequeñito"
Denne forglemmelige balladen ble spritet opp ved at en herre ved Jimmy Jump invaderte scenen. Før noen av dere sier "Høhø, det var kuuult, azz!" så husk på at Jimmy var grunnen til at vi måtte lide oss gjennom denne sangen to ganger, siden Spania fikk omkamp. Det betød at før jeg bearbeidet sjokket over de overcreepy klovnene i bakgrunnen, var det på'n igjen.
03 Norge Didrik Solli-Tangen "My Hard Is Yours"
Norge stilte med en ballade som Irland ville gravd ned i hagen. Fløyelsråneren fra Porsgrunn, Didrik Sollie Tangen, var mildt sagt usikker i begynnelsen, noe som ga skikkelig Idol-vibber - At publikum jubler for at sangerne avslutter sanglinjene i samme toneart som de begynte. Det tok seg heldigvis(?) opp etterhvert, og vi kunne formelig høre hvordan det smattet i truser over hele Telenor Arena.
04 Moldova SunStroke Project and Olia Tira "Run Away"
Kveldens første felegnukk kom fra Moldova, som tydeligvis har latt tilbakestående ravere få lov til å mimre om sommeren 1996, da Extacyen ble blandet ut med parafin. Moldova har også sin versjon av Lommemannen. Han heter Saksofonmannen, og i stedet for å sperre ham inne, lar de ham herje på en scene i beste sendetid.
05 Kypros Jon Lilygreen and The Islanders "Life Looks Better in Spring"
Gjorde ikke Take That en karriere av denne låta?
06 Bosnia og Herzegovina Vukašin Brajić "Thunder and Lightning"
Okay. Endelig tid for litt fuzzgitar. Jon Bon Bosnia synger om vær og vind. Jeg hadde - uten snev av ironi - gått med den jakken. Hører dere?
07 Belgia Tom Dice "Me and My Guitar"
Nok en fløtepus med gitar og mye luft på stemmen. Grand Prixkveldens kvinnelige deltaker kunne forøvrig meddele at Tom Dice hadde kveldens største og ekleste mannlige rompe. Sorry, Tom. No dice.
08 Milan Stanković "Ovo je Balkan"
Storesøsteren til han vokalisten i Surferrosa var en blid krabat. Det er ellers umulig å vite om sangen på begynnelsen var etnisk korrekt eller bare inn i gamperæva falskt. Ved gjentatte gjennomlyttinger (ja, jeg vet), heller vi til det siste.
09 3+2 feat Robert Wells "Butterflies"
Insekter på scenen! Hent myggsprayen. Skuffelsen er stor over at damene gikk rett til sommerfuglstadiet, uten å ha vært innom ...heh... PUPPEstadiet først. Sangen? Hvilken sang?
10 Irland Niamh Kavanagh "It's for You"
Irland gjør ingenting for å skjule at de irske irene er fra Irland. Grønn scenebakgrunn, rødt hår, tryllefløyte og fislete ballade. Vi ventet bare på leprechaunene skal komme og danse riverdance, mens de finner gullmynter i skogen.
11 Hellas Giorgos Alkaios and Friends "OPA!
Og da vet vi hva som er lydsporet når tusenvis av blondiner pådrar seg sin første abort under Rhodosturen i sommer. Siden vi skriver 2010 og ikke 1995, er det for dansernes skyld lov å håpe at de hissige tribal-tatoveringene er tusjet på og går av under første vask. Sangen var forøvrig ikke så ille.
12 Stor-Britannia Josh Dubovie "That Sounds Good to Me"
Siden Stor-Brittania er en av "De 4 Store", er det fritt frem for dem å sende hva som helst til MGP. De er uansett direkte kvalifisert til finalen. Og det skal Josh være glad for. Han har bombet på Idol, på X-faktor og nå klarte han sannelig å få vist at han er talentløs på stor scene også. Og "That sounds good to me"? Mulig det. Men hva med oss andre på utsiden av hodet ditt, Josh?
Pauseprogram.
Jeg må si at jeg ble behagelig overrasket over pauseunderholdningen. Jeg fryktet det verste da Madcon kom smoothende opp mot scenen og første rad av publikum reiste seg som rejects fra Bårdar Danseinstitutt. Men det skulle vise seg å funke i hundre. God stemning og tolv av tolv poeng!
Da er vi altså halvveis, og jeg vet ikke engang om dere synes noe om dette. Derfor gir jeg dere et valg. Dersom dere vil vite hva jeg mener om de resterende bidragene, så gi denne saken en konge.
Får artiklen over 50 konger, tar jeg på meg paljetttrikåten igjen og gyver løs på del to i morgen (Det er et løfte, ikke en trusel).
Det er opp til dere, altså. Demokrati i praksis.